Kildebruk

Det vanskeligste med å skrive ned kilder er det å finne tilstrekkelig med informasjon om kilden du har brukt. Dersom du bruker en bok må du oppgi forfatterens navn, navnet på forlaget og stedet de holder til, utgivelsesår og sidetall på boken.

Dersom jeg bruker boken "Grip teksten" (Dahl m.fl, 2008) eller "Store norske leksikon" blir jeg nødt til å sjekke om dette er en pålitelig kilde. Store norske leksikon er offentlig eid og her blir det skrevet inn sider av fagfolk som blir grundig sjekket før det blir publisert. Her finner jeg også tilstrekkelig med informasjon for å skrive ned kilden og jeg kan da bekrefte at denne kilden er pålitelig. "Grip teksten" er en pålitelig kilde, fordi dette er en lærebok skrevet av fagfolk for den videregående skolen.

Jeg vet nå at dersom man på en indirekte eller direkte måte skal sitere noe noen andre har sagt eller gjort skal man til enhver tid oppgi kilder. Informasjon som er allmenn kunnskap som for eksempel "Jo Nesbø ga ut boken 'Flaggermusmannen' i 1997" trenger ikke å bli oppgitt kilde på, fordi dette ikke er informasjon som andre har noen form for opphavsrett på. Kildene skal enkelt skrives etter sitat og bilder i tekst og skal referere til eller bli skrevet ned i slutten av teksten i en bibliografi.

Kilder kan være et problem i skolearbeidet, fordi du hele tiden må passe på at du ikke kopierer en annens verk uten å oppgi kilde. På den annen side kan det være til stor hjelp dersom du er flink til å notere kilder, fordi det letter ditt eget arbeid med å skrive ned informasjon.

Modernisme

Modernisme er en betegnelse på svært radikale endringer i den kulturelle delen ved et samfunn. Den representerer nåtiden og det nye, men kan deles inn i undergrupper. For eksempel har vi Litterær modernisme som er det mest sentrale i norskfaget.

I litteraturen er modernismen et opprør med de eldre skrivemåtene i språket med et fokus på en nytenkende versjon av det gamle eller en revolusjonerende versjon av det språket vi bruker.

I diktingen er det "moderne" gjerne litt søkt og viser til en litt angstfylt tilværelse. Dikting som baserer seg på det moderne handler gjerne om nåtiden og er gjerne en litt dyster fremstilling av det som er nytt. Men det moderne kan også gå på oppbygningen av et dikt. Måten et dikt er satt opp på med tanke på rytme og avsnitt kan også regnes som en modernistisk del av diktingen. Med andre ord kan det moderne være alt som bryter med det tradisjonelle eller det som viser seg å være "mot normalt".

http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme

http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme


http://snl.no/modernisme/litteratur

http://enalvorsak.blogspot.com/2009/01/modernisme.html

Sværmere - Knut Hamsun

SVÆRMERE (1904)

1.Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Romanen er bygget opp i kronologisk rekkefølge. Den inneholder en hel rekke intriger.



Alle venter spent på den nye presten som skal komme til Rosengård i Nordland. Presten skal, ifølge ryktene, være en rik man som ikke teller hver skilling han gir fra seg. Dette gir de fattige håp og høye forventninger. Til mottagelsen av presten kommer Ove Rolandsen, stedets telegrafist, meget beruset av brennevin. Han viser presten og prestefruen veien til prestegården, der hans forlovede, Marie van Loos, er husjomfru. Forholdet mellom Rolandsen og jomfru van Loos er alt annet enn harmonisk, ettersom forlovelsen kun var en trassig reaksjon fra Rolandsens side, da den hovmodige Elise Mack, datter av bygdas store mann, avviste hans frieri.

Bygdas velgjører og store mann er handelsmannen Mack. Han bor sammen med sin sønn Fredrik og sin vakre datter Elise. Mack eier flere fiskebåter, i tillegg til fiskelimsfabrikken i bygda, som er hans gullgruve. Men Rolandsen har i all hemmelighet funnet opp et fiskelim som er både bedre og billigere å produsere enn Macks. Rolandsen vil derfor selge sin oppfinnelse for selv å starte fabrikk, men han mangler startkapital. Planen er å be presten om et lite lån. Prestens formue er imidlertid bare et rykte prestefruen har satt ut, så lån fra den kanten kan Rolandsen se lenge etter.

Et innbrudd hos Mack skaker opp den vesle bygda. For å vise sin generøsitet og rikdom utlover Mack en belønning på det dobbelte av det som gikk tapt; belønningen skal også tilfalle tyven hvis han melder seg. Fredrik har lagt sin elsk på klokkerdatteren Olga, og det ryktes at Elise skal gifte seg med kaptein Henriksen på kystbåten. Presten, en streng mann, er meget misfornøyd med sin medhjelper Levion, og erstatter ham med fiskeren Enok etter at kirken tilfeldigvis blir satt fyr på. Levion får skylden, mens det egentlig var Enok som gjorde det.

Roaldsen er fortvilet over at presten slettes ikke er rik, og i desperasjon går han til Mack og tilstår tyveriet han ikke har begått. Han mister sin stilling og anseelse i bygda, men får pengene han trenger til å søke patent på fiskelimet sitt. Jomfru van Loos reiser fra stedet. Kort tid etter blir det avslørt at Enok er den egentlige tyven. Avsløringen kommer svært upassende på Rolandsen, og han gjemmer seg bort i et fiskevær. Etter en tid blir han funnet og bragt tilbake til land. Samtidig er det kommet et telegram som forteller at Rolandsen er blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack vil ha Rolandsen arrestert, men Elise setter motviljen til. Rolandsen tilbyr Mack partnerskap, og Mack takker ja. I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein Henriksen. Hun forlater selskapet sammen med Rolandsen etter at han erklærer sin kjærlighet til henne gjennom et dikt fylt av romantikk og metaforer, et dikt om stjernene.

1. Presenter hovudpersonane i Sværmere:

· Ove Rolandsen

§ Er en romantikker lik noen annen. Han vinner damenes hjerte med både poesi og sang og han er en ordentlig luring. Han er en telegrafist og oppfinner og arbeider iherdig med å forbedre bygdas limfabrikk ved å selge sin idé. Han drikker mer enn han burde. Han er 34 år, og forlovet med Jomfru van Loos. Han spiller gitar og synger bygdas viser med dyp røst. Han er høy og sterk, en kjekk ung kar. Han har funnet opp et fiskelim som er bedre og billigere å produsere enn det Mack lager. Han har ikke startkapital til å lage bedrift ut av dette, så han tilstår innbruddet hos Mack, selv om det ikke var han, for å få pengebelønningen til startkapital. Starter fabrikk med Mack sine penger og blir etter hvert partner med Mack og blir sammen med Elise.





· Handelsmannen Mack

§ Er den øverste mannen i den lille bygda. Han er rik og har mye innflytelse. Han er far til den vakre Elise Mack og det er han som driver limfabrikken. Han er en ordentlig gris og han tar for seg av alle de unge jentene bare fordi han har makt.

· Elise Mack

§ Hun var stor og vakker, brun i huden og med røde lepper. Hun var 23 år gammel og datteren til handelsmannen Mack. Hun liker Ove Rolandsen mer og mer, men tørr ikke trosse sin far til å begynne med og deres kjærlighet blir distansert og mystisk.

Hun er søster til Fredrik Mack. Hun avviser først Rolandsen, fordi hun ikke ønsker noe forhold til han. Derimot ønsker hun å gifte seg med Kaptein Henriksen på kystbåten. Men dette går snart over og hun ender til slutt opp med å bryte denne forlovelsen og drar fra ett stort selskap hånd i hånd med Roaldsen.

· Presten

§ Er en reflektert mann med tillit til sine hjelpere. Han klarer derimot ikke å gjennomskue Enok, som viser seg å være den som prøver å tenne på kirken. Han skal visstnok være en rik mann, men da han annkommer bygda sammen med sin kone fremstår de ikke som veldig velstående i klærne. Presten gjør ikke veldig mye ut av seg.

· Prestefrua

§ Er betatt av Ove Rolandsen, men sier ingenting til sin mann. Hun er en relativt sjenert dame, men fremstår som en respektert kvinne og som relativt normal. Hun har blekt ansikt, ingen barn og hun går i tjukke gamle klær som hun har sydd selv.



· Enok

§ Er på mange måter en boms. Han har slitne klær og ser ikke bra ut. Han er slu og blir ansatt som hjelperen til presten etter å ha manipulert han og stjålet fra Handelsmannen Mack, noe presten ikke er klar over. Enok jobber egentlig som fisker men griper sjansen da presten tilbyr han jobb.



• Marie van Loos:

Marie van Loos er husjomfruen i prestegården. Hun er av hollandsk opprinnelse, og snakker bergensk. Hun er forlovet med Rolandsen, men har mistanke om at han har andre damer på si, etter å ha spionert på han sammen med blant annet klokkerdottera Olga. Av ukjente grunner forlater hun bygda mot slutten av fortellingen.

• Klokkerdottera Olga:
Hun er datter av klokkemannen. Fredrik Mack, sønn av handelsmannen Mack, ønsker å forlove seg med Olga. Roaldsen er og i en periode forelsket i Olga, men det utvikler seg ikke noe kjærlighetsforhold mellom dem.

• Kva er det mest sentrale i romanen?

Det mest sentrale i romanen er følgende temaer: Kjærlighet, og sjalusi, fattigdom og rikdom. Roman preges også sterkt av alle intrigene og konfliktene som oppstår grunnet nettopp temaene over.

Kilder

http://cgjblogg.blogspot.com/2010/10/svrmere.html
http://camillastordal.blogspot.com/2009/06/knut-hamsun-svrmere.html

Sigbjørn Obstfelder

I 1890-årene brøyt mange av forfatterne og kunstnerne med de tradisjonelle formene. Bakgrunnen for dette er sammensatt av mye, blant annet modernismens oppbygning på denne tiden.

Tidligere hadde det vært strenge krav til dikt; dikt skulle ha handling som pekte på kjærlighet og død og de skulle være bygget opp med strofer og vers.

Billedkunsten var tidligere bygget på etterlikningsidealet, men nå var kunsten mer bygget på følelser og sinnstilstander .

Gjennom historien ser vi at enhver epoke blir etterfulgt av en ny, som ofte er en kontrast til den tidligere epoken. For eksempel Romantikken og Opplysningstiden. Det samme tror jeg er tilfellet her, forfattere og kunstnere prøver en helt annen retning enn det de har gjort før.



På 1890-tallet kom det ut mye revolusjonerende litteratur og kunst. Blant disse var det for eksempel romanen "Sult" av Knut Hamsun, "Digte" av Sigbjørn Obstfelder som var en diktsamling hvor flere av hans mest kjente verk er med.

Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger i 1866 og har skrevet det kjente diktet "Jeg ser ". Diktet er kjent for sin fremmedfølelse ovenfor verden og representerer mye av livet til Sigbjørn. Han var en ensom mann, men en mann med mange talenter. Han spilte gitar og fiolin og var svært opptatt av rytmer i tillegg til at han var en av de tidligste modernistene vi kjenner til innenfor litteraturen.

Grunnen til at lyrikken til Obstfelder blir knyttet opp mot nyromantikken er på grunn av hans skrivemåte og diktenes innhold. Nyromantikken fokuserer på det rene i samfunnet. Bygda og naturen er rent og byene er urene. Mystikken, drømmene og lengslene var sterke drivkrefter i nyromantikken og dette er aspekter som diktsamlingene til Sigbjørn Obstfelder inneholder. Han skriver på en mystisk måte, men det rene i naturen og menneskelivet er noe han fokuserer og sammenligner i sine dikt.



"Jeg ser"

Jeg ser paa den hvide himmel,

jeg ser paa de graablaa skyer,

jeg ser paa den blodige sol.

Dette er altsaa verden.

Dette er altsaa klodernes hjem.

En regndraabe!



Jeg ser paa de høie huse,

jeg ser paa de tusende vinduer,

jeg ser paa det fjerne kirketaarn.

Dette er altsaa jorden.

Dette er altsaa menneskenes hjem.



De graablaa skyer samler sig. Solen blev borte.



Jeg ser paa de velklædte herrer,

jeg ser paa de smilende damer,

jeg ser paa de ludende heste.



Hvor de graablaa skyer blir tunge.



Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet paa en feil klode!

Her er saa underligt...





Diktet "Jeg ser" er et nyromantisk dikt som både er mystisk på grunn av Sigbjørn sine metaforer og på samme måte er romantisk, fordi han skriver om naturen på en måte som formidler renheten ved den jorden vi lever på.

Når han sier at han ser på himmelen og dens skyer tenker jeg at han føler dette er det naturlige ved vår tilværelse. Videre ser han ned på jorda igjen og så ser han en regndråpe. Dette tenker jeg er et symbol på at verden gråter over hvordan vi behandler den. Han fortsetter å observere menneskenes byggverk og han ser at himmelen blir mørkere og mørkere som kan være et symbol på menneskenes unaturlige bruk av ressurser i verden og vår groteske trang til å til stadighet bygge større byggverk og ikke tar vare på jorden. Han føler seg til slutt i diktet ikke hjemme i denne mørke tilværelsen.

Modernistiske trekk ved diktet til Obstfelder er måten han for eksempel beskriver dagens samfunn på. Hans fremmedfølelse i diktet er et virkemiddel som er modernistisk og dette virkemiddelet får deg til å se litt annerledes på verden i diktet hans.

Kilde til bilde:

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/02/19/492495.html

Til tekst:

http://www.gmsys.net/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/nyromantikken.php

Trainspotting

Film og skjønnlitteratur er ofte basert på hverandre. Når en historie blir fortalt gjennom film eller skjønnlitteratur derimot, er det store ulikhetene i bruk av virkemidler så enorme at det vanskelig kan sammenlignes.

Når jeg leser en bok føler jeg meg alene, ofte fortapt i boken og overlatt til meg selv og min egen fantasi. En kan sitte å lese en bok og fantasere og se for seg det som skjer i boken, og på den måten gjøre deg opp et eget bilde eller en egen tolkning av historien.


Da jeg så denne filmen valgte jeg å se på dette som en kontrast til det å lese en bok, en relativt klar motsetning. I filmsnutten her og filmer generelt er jeg av den oppfatning av at historien allerede er skrevet for deg. Det eneste filmen trenger å gjøre er å fange din oppmerksomhet, og dersom den klarer dette så påvirker filmen alle sansene dine, du trenger ikke en gang være klar over det, på en sånn måte at du ikke trenger å bruke din egen fantasi eller egen tolkning for å forstå innholdet. En film baserer seg på bilder og lyd noe vi ser er brukt som et godt virkemiddel i filmsnutten fra "Trainspotting". Etter at personen i filmen har fått tatt dopet sitt er resten av snutten uten særlig dialog. Vi følger bare personen gjennom sin opplevelse av rusen og akkurat denne synsvinkelen er mer en nok tilstrekkelig for at vi skal kunne skjønne helheten av situasjonen. Bare bildene og musikken viser oss hvilken befriende følelse dette er for personen som får sin reise til "Mother Superior", eller som får en avkopling fra sin vanskelige hverdag. Vi ser fort at situasjonen også er svært alvorlig, filmen viser oss blant annet hvordan holdningene til dopmisbruk er i denne delen av England og denne likegyldigheten eller normalisering av dop er kanskje med på å forsterke bildet av alvoret i situasjonen.



En bok kan på mange måter være like bra eller bedre enn en film, men jeg synes ikke en bok klarer å måle seg med den makten en film har i forhold til virkemidler og påvirkning av våre sanser .
 
http://youtu.be/zgCprJPSlpA 

Naturalisme i film og litteratur

I denne teksten skal jeg sammenlikne de naturalistiske aspektene ved novellen "Karens Jul", skrevet av Amalie Skram og filmen "Engelen".


Jeg synes filmen og novellen har mange likheter som binder dem sammen. Til felles med filmen er novellen en historie om en kvinne som ikke klarer å ta vare på barnet sitt. Hun mangler ressurser for å ta vare på barnet og samfunnet gjør det vanskelig for henne ved at hun ikke mottar tilstrekkelig med hjelp fra for eksempel politiet. I motsetning til novellen ser vi i filmen at kvinnen må gi fra seg barnet til barnevernet, noe som gjør livet hennes vanskeligere å leve, men livet til barnet enklere.

I både "Karens Jul" og "Engelen" er det lagt vekt på skyggesider ved samfunnet. I novellen er det fattigdommen til kvinnen i fokus noe som på denne tiden, og selvfølgelig også i dag, er en skyggeside i samfunnet. I filmen derimot er handlingen mer typisk nåtiden, hvor det blir lagt mer vekt på rusmisbruk, men også her hvordan kvinne sliter med å ta vare på sitt barn og seg selv. Til felles har filmen og novellen fokus på sider ved samfunnet som ofte kan være vanskelig å snakke om, det er for mange vonde og vanskelige sider ved livet og de er veldig typiske for naturalismen.

Som vi også vet er naturalismens syn på skjebnen bygget på arv og miljø. Kvinnen i novellen lever i et vanskelig miljø, uten nok mat og drikke og heller ikke nok husly til at hun kan overleve. Dette er et eksempel på hvordan skjebnen er bestemt av arv og miljø. I filmen lever kvinnen i et dårlig miljø. Barnet vil ikke ha det noe bra hos henne og dette påvirker skjebnene til dem begge.



TRAILER TIL FILMEN: "ENGELEN"

Anbefales/Slaktes

"Hodejegerne" er en krimbok skrevet av den norske forfatteren Jo Nesbø, et multitalent som er både musiker, siviløkonom og ikke minst forfatter. Han skrev "Hodejegerne" i 2008 etter at han allerede hadde skrevet 7 bøker i serien om kriminaletterforskeren Harry Hole.

Hodejegerne er en bok og en film som omhandler en svært dyktig hodejeger, kanskje den beste, ved navn Roger Brown. Roger er en liten mann på 1 meter og 68cm, han har to jobber og lever et luksusliv sammen med sin flotte kone Diana som også er svært dyr i drift. Til tross for at Roger Brown er en suksessfull hodejeger sliter han enormt økonomisk, og er nødt til å skaffe seg penger ved å operere som kunsttyv som en ekstrajobb ved siden av. Diana vet selvfølgelig ingenting om Roger sine ugjerninger, men han ser på det som en nødvendighet å skaffe seg mer penger slik at han til en hver tid kan kompensere for at han ikke er mye til mann utenom pengene.

Roger stjeler også kunst fra sine klienter og en dag møter han på en mann ved navn Clas Greve som er i besittelse av et svært verdifult maleri av Reubens. Han ser på dette som en løsning på sine økonomiske problemer og bestemmer seg for å prøve å få tak i maleriet så fort som mulig. Det viser seg at dette ikke er like lett som han trodde og det som skulle være et enkelt og kanskje hans siste kunsttyveri ender i en menneskejakt. Clas Greve er tidligere marinesoldat og er nå ute etter å Roger Brown.

Jeg har hørt boken på lydbok, og sett filmen på kino. Siden både filmen og boken omhandler det samme og er nokså like ønsker jeg å anbefale/slakte begge to. Boken syntes jeg var veldig bra, hørt lydbok så ble den ekstra spennende, men jeg synes Jo Nesbø skriver på en måte som hele tiden engasjerer deg. Han har gode skildringer og opprettholder spenningsnivået i boken hele veien.

En ting jeg synes er utrolig viktig når en bok blir til film og som jeg har blitt skuffet over tidligere, er gjennomførelsen av adaptasjonen. Leser du en bok sitter du gjerne igjen med en hel del bilder i hodet og selvfølgelig forventninger for filmen. Dersom boken er bra, er det utrolig synd å måtte sitte igjen med en følelse av at mye mangler og at boken var en sensasjon i sammenligning, etter å ha sett filmen. Etter å ha sett den filmatiserte versjonen av "Hodejegerne" satt jeg derimot igjen med en stikk motsatt følelse. Helt ærlig følte jeg at filmen inneholdt alle de viktigste høydepunktene og selvfølgelig med mye mer, og jeg synes de fikk til den samme engasjerende følelsen ved å opprettholde spenningen gjennom hele filmen.

Dette er ikke den beste filmen jeg har sett, men kanskje den beste norske filmen. Jeg synes de har gjort en så god jobb med å få frem hovedaspektene ved boken i filmen at jeg vil gi den en 6'er. Den er absolutt verdt å se, og enda bedre dersom du har lest boken på forhånd. Jeg ble faktisk litt stolt over norsk film etter å ha sett den.





Litteraturliste:

http://no.wikipedia.org/wiki/Jo_Nesb%C3%B8



http://leserglede.com/wordpress/hodejegerne-av-jo-nesbo/



http://www.youtube.com/watch?v=CGqqnTbx80I



http://oppdrag-wanggaard.blogspot.com/

Løven - en film om Henrik Ibsen

I dag så vi en film ved navnet "Løven". Denne filmen omhandler Ibsen sitt liv fra tidlig alder og helt frem til hans død i i 1906.
Filmen er en veldig fin biografi og gir et godt bilde av Henrik Ibsen sitt liv og levemåte.
Filmen avslører også sider ved Ibsen man kanskje ikke får med sg gjennom diktingen hans. Han fremstår som en ekstremt sur og selvopptatt mann og han har lite til overs for mennesker som ikke gir han annerkjennelse.

Samtidig var han en hardtarbeidene mann, så lenge kona hans tvang han til å sette seg ved skrivebordet og hadde det ikke vært for henne ville han mest sannsynelig ikke ha skrevet like mange verker som han endte med å skrive.

Jeg synes historien om Ibsen var interessant, men musikken i filmen var lite passende ettersom den gjorde den litt kjedelig.

Joachim

"Tilbake til naturen"

Jean Jacques Rosseau (1712-1778) mente selv at mennesket måtte "tilbake til naturen". Med dette mente han at mennesket var nødt til å gå tilbake til en natur de en gang hadde forlatt til fordel for et kuntig liv basert på materalisme og egoisme blant enkeltindivider. Denne moderne sivilisasjonen så han på som det antimoderne i samfunnet.

Jean-Jacques mente at barn hadde en gave fra naturen som ikke det moderne samfunn måtte ta fra dem, de trengte ikke sitte på skolebenken for å lære, men de har evnen til å lære gjennom å stille spørsmål og få svar. Dette er nok mye av grunnen til at han ønsket seg så langt tilbake som Antikkens Hellas, fordi de nettopp her lærte gjennom å stille spørsmål og filosofere over vanskelige spørsmål i stedet for å sitte på skolebenken.

Det at de i Antikkens Hellas var så nytenkende, positive til vitenskapen og ønsket forandring gjør at de er et mye mer moderne samfunn enn hva Rosseau mente samfunnet var på hans tid. Det negative synes på vitenskapen og sivilisasjonens fremgang gjorde samfunnet på 1700-talelt antimoderne. 

Dovenskab i Regnveir!

Teksten til Wergeland inneholder både antimoderne og moderne ideer. Det er generelt lite forandring i livene til arbeiderne og de er ikke veldig opptatt av forandring, snarere å leve slik de alltid har gjort. Dette er veldig antimoderne. Det moderne i teksten til Wergeland er at de er klar over hva de kan gjøre for å få forandring.

Fordypningsprosjekt!

Hei bloggen!

Jeg har valgt å skrive en litterær tekst som mitt fordypningprosjekt. Foreløpig har jeg muligens valgt én av de tre bøkene vi skal lese. Dette er en bok fra verdenslitteraturensom heter "Det Tapte Symbol" av Dan Brown.

Joachim