onsdag 18. januar 2012

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

Skriv korte innlegg og bruk verktøya (bilde, video, lenker, etikettar).


1. Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

a. Språk ble på 1800-tallet sett på som det fremste kjennemerket på en nasjon. Dette var noe de intellektuelle i hele Europa var enige om på 1800-tallet og dersom for eksempel Norge skulle kunne være en selvstendig nasjon etter unionen med Danmark var en nødt til å bygge et eget språk. Det at språk blir sett på som veldig nasjonalt har sitt grunnlag fra Tyskland på 1700-tallet da begrepet "nasjonalromantikk" ble innført. Det handler om å bygge sin egen kultur og hvis man ser på typiske trekk for en nasjon kan man kalle dette nasjonalromantisk. Språket hadde derfor stor kulturell betydning, men også betydning for den politiske selvstendigheten.



2. Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

a. På 1800-tallet var det en drivkraft som bygde på å finne det som var det mest norske. Det som kan bli sett på som nasjonalromantisk kan variere fra land til land, men felles er det at det romantiske er typiske særtrekk ved nasjonen. Norge hadde på begynnelsen av 1800-tallet et dansk skriftspråk mens språket rundt i landet var norsk og bygd opp av dialekter. Overklassen snakket en form for dansk med norsk uttale og noen norske former. Striden gikk derfor utpå hvordan man skulle danne et nytt skriftspråk; enten kunne man bygge det på det allerede eksisterende danske skriftspråket eller man kunne lage et helt nytt som var sammensatt av dialketene fra bygdene rundt i landet. Man ønsket å finne det som var det mest norske og det var her det var konflikt innad i folket på 1800-tallet.



3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.

a. Morsmålet sine "bestefedre" var Ivar Aasen, en mann som dro landet rundt for å observere og registrere de ulike dialektene for så å danne et helt nytt skriftspråk; landsmålet. Knud Knudsen valgte den lettere måten og som gikk ut på å ta utgangspunkt i det danske skrifspråket, men man skulle gjennomføre en fornorsking av språket. Han innførte det som ble kalt riksmål (bokmål). Knudsen mente derfor at vi burde basere norsk på det danskarvede språket overklassen, mens Aasen ønsket å etablere et helt nytt språk på grunnlag av bondesamfunnets (folkets) dialekter. Henrik Wergeland var en dikter som støttet teorien til Knud Knudsen og brukte i sine dikt flere norske ord og uttrykk for å forsnorske det danske skriftspråket. Aasmund Vinje var en dikter som støttet skriftspråket til Ivar Aasen som brukte skriftspråket i sitt blad Dølen.



4. Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

a. Asbjørnsen og Moe sine eventyr fikk stor betydning for det norske bokmålet, fordi de har brukt mange norske ord og uttrykk fra talemålet i skriftspråket som fungerte som en slags fornorsking av det da brukte danske språket som de også har brukt i rammefortellingene sine. De har skrevet fortellinger som folket har hatt sansen for i lang tid etterpå og har på den måten bidratt til at det danske språket har blitt mindre betydningsfult.



5. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

a. Knud Knudsen er grunleggeren av riksmålet eller det vi kjenner som bokmål i dag. Han baserte språket på det danske og mente at vi ikke kunne se bort ifra at det norske språket stammet fra det danske etter unionen.







6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

a. Ivar Aasen er den som er grunnleggeren av sidemålet eller det vi kaller nynorsk i dag. Han reiste rundt i hele Norge og samlet sammen trekk ved alle dialektene bortsett fra i storbyene der de talte på riksmål. Deretter lagde han en sammensatt "dialekt" som skulle bli sidemålet og som han mente var det ekte og mest norske språket.



7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

a. Han mente at man måtte endre språket gradvis og ikke endre språket i form av en revolusjon. Dette er fordi det for det første vil være vanskelig å tilpasse seg et helt nytt språk dersom en velger å endre alt på en gang, og fordi de fleste mest sannsynligvis ikke ville ha brukt språket med mindre man endrer det gradvis.



8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

a. Poenget med denne samlingen var å knytte de to daværende skriftspråkene i norden tettere sammen (svensk og dansk). Resultatet ble den "skandinaviske rettskrivningen" som Ibsen tok i bruk i sine dikt. (dette møtet skulle også fremme det de kalte skandinavisme)





9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på at de to skrivemåla i Norge skulle sidestilles. Bokmål og Nynorsk skal med andre ord likestilles i samfunnet og dette er også grunnen til at det er undervisning i begge målformene både på ungdom- og videregående skole i dag.



10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

Man skulle undervise og prate på barnas eget språk for å gjøre læringen lettere for spesielt barna, men det skulle også gjøre situasjonen lettere for alle parter. Det ble antakelig lettere for lærerne å lære bort til barna dersom barna forsto det læreren prøvde å fortelle dem.