onsdag 18. januar 2012

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

Skriv korte innlegg og bruk verktøya (bilde, video, lenker, etikettar).


1. Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

a. Språk ble på 1800-tallet sett på som det fremste kjennemerket på en nasjon. Dette var noe de intellektuelle i hele Europa var enige om på 1800-tallet og dersom for eksempel Norge skulle kunne være en selvstendig nasjon etter unionen med Danmark var en nødt til å bygge et eget språk. Det at språk blir sett på som veldig nasjonalt har sitt grunnlag fra Tyskland på 1700-tallet da begrepet "nasjonalromantikk" ble innført. Det handler om å bygge sin egen kultur og hvis man ser på typiske trekk for en nasjon kan man kalle dette nasjonalromantisk. Språket hadde derfor stor kulturell betydning, men også betydning for den politiske selvstendigheten.



2. Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

a. På 1800-tallet var det en drivkraft som bygde på å finne det som var det mest norske. Det som kan bli sett på som nasjonalromantisk kan variere fra land til land, men felles er det at det romantiske er typiske særtrekk ved nasjonen. Norge hadde på begynnelsen av 1800-tallet et dansk skriftspråk mens språket rundt i landet var norsk og bygd opp av dialekter. Overklassen snakket en form for dansk med norsk uttale og noen norske former. Striden gikk derfor utpå hvordan man skulle danne et nytt skriftspråk; enten kunne man bygge det på det allerede eksisterende danske skriftspråket eller man kunne lage et helt nytt som var sammensatt av dialketene fra bygdene rundt i landet. Man ønsket å finne det som var det mest norske og det var her det var konflikt innad i folket på 1800-tallet.



3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.

a. Morsmålet sine "bestefedre" var Ivar Aasen, en mann som dro landet rundt for å observere og registrere de ulike dialektene for så å danne et helt nytt skriftspråk; landsmålet. Knud Knudsen valgte den lettere måten og som gikk ut på å ta utgangspunkt i det danske skrifspråket, men man skulle gjennomføre en fornorsking av språket. Han innførte det som ble kalt riksmål (bokmål). Knudsen mente derfor at vi burde basere norsk på det danskarvede språket overklassen, mens Aasen ønsket å etablere et helt nytt språk på grunnlag av bondesamfunnets (folkets) dialekter. Henrik Wergeland var en dikter som støttet teorien til Knud Knudsen og brukte i sine dikt flere norske ord og uttrykk for å forsnorske det danske skriftspråket. Aasmund Vinje var en dikter som støttet skriftspråket til Ivar Aasen som brukte skriftspråket i sitt blad Dølen.



4. Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

a. Asbjørnsen og Moe sine eventyr fikk stor betydning for det norske bokmålet, fordi de har brukt mange norske ord og uttrykk fra talemålet i skriftspråket som fungerte som en slags fornorsking av det da brukte danske språket som de også har brukt i rammefortellingene sine. De har skrevet fortellinger som folket har hatt sansen for i lang tid etterpå og har på den måten bidratt til at det danske språket har blitt mindre betydningsfult.



5. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

a. Knud Knudsen er grunleggeren av riksmålet eller det vi kjenner som bokmål i dag. Han baserte språket på det danske og mente at vi ikke kunne se bort ifra at det norske språket stammet fra det danske etter unionen.







6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

a. Ivar Aasen er den som er grunnleggeren av sidemålet eller det vi kaller nynorsk i dag. Han reiste rundt i hele Norge og samlet sammen trekk ved alle dialektene bortsett fra i storbyene der de talte på riksmål. Deretter lagde han en sammensatt "dialekt" som skulle bli sidemålet og som han mente var det ekte og mest norske språket.



7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

a. Han mente at man måtte endre språket gradvis og ikke endre språket i form av en revolusjon. Dette er fordi det for det første vil være vanskelig å tilpasse seg et helt nytt språk dersom en velger å endre alt på en gang, og fordi de fleste mest sannsynligvis ikke ville ha brukt språket med mindre man endrer det gradvis.



8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

a. Poenget med denne samlingen var å knytte de to daværende skriftspråkene i norden tettere sammen (svensk og dansk). Resultatet ble den "skandinaviske rettskrivningen" som Ibsen tok i bruk i sine dikt. (dette møtet skulle også fremme det de kalte skandinavisme)





9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på at de to skrivemåla i Norge skulle sidestilles. Bokmål og Nynorsk skal med andre ord likestilles i samfunnet og dette er også grunnen til at det er undervisning i begge målformene både på ungdom- og videregående skole i dag.



10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

Man skulle undervise og prate på barnas eget språk for å gjøre læringen lettere for spesielt barna, men det skulle også gjøre situasjonen lettere for alle parter. Det ble antakelig lettere for lærerne å lære bort til barna dersom barna forsto det læreren prøvde å fortelle dem.

mandag 7. november 2011

Kildebruk

Det vanskeligste med å skrive ned kilder er det å finne tilstrekkelig med informasjon om kilden du har brukt. Dersom du bruker en bok må du oppgi forfatterens navn, navnet på forlaget og stedet de holder til, utgivelsesår og sidetall på boken.




Dersom jeg bruker boken "Grip teksten" (Dahl m.fl, 2008) eller "Store norske leksikon" blir jeg nødt til å sjekke om dette er en pålitelig kilde. Store norske leksikon er offentlig eid og her blir det skrevet inn sider av fagfolk som blir grundig sjekket før det blir publisert. Her finner jeg også tilstrekkelig med informasjon for å skrive ned kilden og jeg kan da bekrefte at denne kilden er pålitelig. "Grip teksten" er en pålitelig kilde, fordi dette er en lærebok skrevet av fagfolk for den videregående skolen.



Jeg vet nå at dersom man på en indirekte eller direkte måte skal sitere noe noen andre har sagt eller gjort skal man til enhver tid oppgi kilder. Informasjon som er allmenn kunnskap som for eksempel "Jo Nesbø ga ut boken 'Flaggermusmannen' i 1997" trenger ikke å bli oppgitt kilde på, fordi dette ikke er informasjon som andre har noen form for opphavsrett på. Kildene skal enkelt skrives etter sitat og bilder i tekst og skal referere til eller bli skrevet ned i slutten av teksten i en bibliografi.



Kilder kan være et problem i skolearbeidet, fordi du hele tiden må passe på at du ikke kopierer en annens verk uten å oppgi kilde. På den annen side kan det være til stor hjelp dersom du er flink til å notere kilder, fordi det letter ditt eget arbeid med å skrive ned informasjon.

søndag 6. november 2011

Modernisme

Modernisme er en betegnelse på svært radikale endringer i den kulturelle delen ved et samfunn. Den representerer nåtiden og det nye, men kan deles inn i undergrupper. For eksempel har vi Litterær modernisme som er det mest sentrale i norskfaget.



I litteraturen er modernismen et opprør med de eldre skrivemåtene i språket med et fokus på en nytenkende versjon av det gamle eller en revolusjonerende versjon av det språket vi bruker.



I diktingen er det "moderne" gjerne litt søkt og viser til en litt angstfylt tilværelse. Dikting som baserer seg på det moderne handler gjerne om nåtiden og er gjerne en litt dyster fremstilling av det som er nytt. Men det moderne kan også gå på oppbygningen av et dikt. Måten et dikt er satt opp på med tanke på rytme og avsnitt kan også regnes som en modernistisk del av diktingen. Med andre ord kan det moderne være alt som bryter med det tradisjonelle eller det som viser seg å være "mot normalt".





http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme


http://snl.no/modernisme/litteratur

http://enalvorsak.blogspot.com/2009/01/modernisme.html

Sværmere - Knut Hamsun

SVÆRMERE (1904)



1.Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.



Romanen er bygget opp i kronologisk rekkefølge. Den inneholder en hel rekke intriger.



Alle venter spent på den nye presten som skal komme til Rosengård i Nordland. Presten skal, ifølge ryktene, være en rik man som ikke teller hver skilling han gir fra seg. Dette gir de fattige håp og høye forventninger. Til mottagelsen av presten kommer Ove Rolandsen, stedets telegrafist, meget beruset av brennevin. Han viser presten og prestefruen veien til prestegården, der hans forlovede, Marie van Loos, er husjomfru. Forholdet mellom Rolandsen og jomfru van Loos er alt annet enn harmonisk, ettersom forlovelsen kun var en trassig reaksjon fra Rolandsens side, da den hovmodige Elise Mack, datter av bygdas store mann, avviste hans frieri.



Bygdas velgjører og store mann er handelsmannen Mack. Han bor sammen med sin sønn Fredrik og sin vakre datter Elise. Mack eier flere fiskebåter, i tillegg til fiskelimsfabrikken i bygda, som er hans gullgruve. Men Rolandsen har i all hemmelighet funnet opp et fiskelim som er både bedre og billigere å produsere enn Macks. Rolandsen vil derfor selge sin oppfinnelse for selv å starte fabrikk, men han mangler startkapital. Planen er å be presten om et lite lån. Prestens formue er imidlertid bare et rykte prestefruen har satt ut, så lån fra den kanten kan Rolandsen se lenge etter.



Et innbrudd hos Mack skaker opp den vesle bygda. For å vise sin generøsitet og rikdom utlover Mack en belønning på det dobbelte av det som gikk tapt; belønningen skal også tilfalle tyven hvis han melder seg. Fredrik har lagt sin elsk på klokkerdatteren Olga, og det ryktes at Elise skal gifte seg med kaptein Henriksen på kystbåten. Presten, en streng mann, er meget misfornøyd med sin medhjelper Levion, og erstatter ham med fiskeren Enok etter at kirken tilfeldigvis blir satt fyr på. Levion får skylden, mens det egentlig var Enok som gjorde det.



Roaldsen er fortvilet over at presten slettes ikke er rik, og i desperasjon går han til Mack og tilstår tyveriet han ikke har begått. Han mister sin stilling og anseelse i bygda, men får pengene han trenger til å søke patent på fiskelimet sitt. Jomfru van Loos reiser fra stedet. Kort tid etter blir det avslørt at Enok er den egentlige tyven. Avsløringen kommer svært upassende på Rolandsen, og han gjemmer seg bort i et fiskevær. Etter en tid blir han funnet og bragt tilbake til land. Samtidig er det kommet et telegram som forteller at Rolandsen er blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack vil ha Rolandsen arrestert, men Elise setter motviljen til. Rolandsen tilbyr Mack partnerskap, og Mack takker ja. I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein Henriksen. Hun forlater selskapet sammen med Rolandsen etter at han erklærer sin kjærlighet til henne gjennom et dikt fylt av romantikk og metaforer, et dikt om stjernene.

1. Presenter hovudpersonane i Sværmere:

· Ove Rolandsen

§ Er en romantikker lik noen annen. Han vinner damenes hjerte med både poesi og sang og han er en ordentlig luring. Han er en telegrafist og oppfinner og arbeider iherdig med å forbedre bygdas limfabrikk ved å selge sin idé. Han drikker mer enn han burde. Han er 34 år, og forlovet med Jomfru van Loos. Han spiller gitar og synger bygdas viser med dyp røst. Han er høy og sterk, en kjekk ung kar. Han har funnet opp et fiskelim som er bedre og billigere å produsere enn det Mack lager. Han har ikke startkapital til å lage bedrift ut av dette, så han tilstår innbruddet hos Mack, selv om det ikke var han, for å få pengebelønningen til startkapital. Starter fabrikk med Mack sine penger og blir etter hvert partner med Mack og blir sammen med Elise.





· Handelsmannen Mack

§ Er den øverste mannen i den lille bygda. Han er rik og har mye innflytelse. Han er far til den vakre Elise Mack og det er han som driver limfabrikken. Han er en ordentlig gris og han tar for seg av alle de unge jentene bare fordi han har makt.



· Elise Mack

§ Hun var stor og vakker, brun i huden og med røde lepper. Hun var 23 år gammel og datteren til handelsmannen Mack. Hun liker Ove Rolandsen mer og mer, men tørr ikke trosse sin far til å begynne med og deres kjærlighet blir distansert og mystisk.

Hun er søster til Fredrik Mack. Hun avviser først Rolandsen, fordi hun ikke ønsker noe forhold til han. Derimot ønsker hun å gifte seg med Kaptein Henriksen på kystbåten. Men dette går snart over og hun ender til slutt opp med å bryte denne forlovelsen og drar fra ett stort selskap hånd i hånd med Roaldsen.

· Presten

§ Er en reflektert mann med tillit til sine hjelpere. Han klarer derimot ikke å gjennomskue Enok, som viser seg å være den som prøver å tenne på kirken. Han skal visstnok være en rik mann, men da han annkommer bygda sammen med sin kone fremstår de ikke som veldig velstående i klærne. Presten gjør ikke veldig mye ut av seg.

· Prestefrua

§ Er betatt av Ove Rolandsen, men sier ingenting til sin mann. Hun er en relativt sjenert dame, men fremstår som en respektert kvinne og som relativt normal. Hun har blekt ansikt, ingen barn og hun går i tjukke gamle klær som hun har sydd selv.



· Enok

§ Er på mange måter en boms. Han har slitne klær og ser ikke bra ut. Han er slu og blir ansatt som hjelperen til presten etter å ha manipulert han og stjålet fra Handelsmannen Mack, noe presten ikke er klar over. Enok jobber egentlig som fisker men griper sjansen da presten tilbyr han jobb.



• Marie van Loos:

Marie van Loos er husjomfruen i prestegården. Hun er av hollandsk opprinnelse, og snakker bergensk. Hun er forlovet med Rolandsen, men har mistanke om at han har andre damer på si, etter å ha spionert på han sammen med blant annet klokkerdottera Olga. Av ukjente grunner forlater hun bygda mot slutten av fortellingen.

• Klokkerdottera Olga:
Hun er datter av klokkemannen. Fredrik Mack, sønn av handelsmannen Mack, ønsker å forlove seg med Olga. Roaldsen er og i en periode forelsket i Olga, men det utvikler seg ikke noe kjærlighetsforhold mellom dem.



• Kva er det mest sentrale i romanen?

Det mest sentrale i romanen er følgende temaer: Kjærlighet, og sjalusi, fattigdom og rikdom. Roman preges også sterkt av alle intrigene og konfliktene som oppstår grunnet nettopp temaene over.


Kilder
http://cgjblogg.blogspot.com/2010/10/svrmere.html
http://camillastordal.blogspot.com/2009/06/knut-hamsun-svrmere.html

Sigbjørn Obstfelder

I 1890-årene brøyt mange av forfatterne og kunstnerne med de tradisjonelle formene. Bakgrunnen for dette er sammensatt av mye, blant annet modernismens oppbygning på denne tiden.

Tidligere hadde det vært strenge krav til dikt; dikt skulle ha handling som pekte på kjærlighet og død og de skulle være bygget opp med strofer og vers.



Billedkunsten var tidligere bygget på etterlikningsidealet, men nå var kunsten mer bygget på følelser og sinnstilstander .



Gjennom historien ser vi at enhver epoke blir etterfulgt av en ny, som ofte er en kontrast til den tidligere epoken. For eksempel Romantikken og Opplysningstiden. Det samme tror jeg er tilfellet her, forfattere og kunstnere prøver en helt annen retning enn det de har gjort før.



På 1890-tallet kom det ut mye revolusjonerende litteratur og kunst. Blant disse var det for eksempel romanen "Sult" av Knut Hamsun, "Digte" av Sigbjørn Obstfelder som var en diktsamling hvor flere av hans mest kjente verk er med.



Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger i 1866 og har skrevet det kjente diktet "Jeg ser ". Diktet er kjent for sin fremmedfølelse ovenfor verden og representerer mye av livet til Sigbjørn. Han var en ensom mann, men en mann med mange talenter. Han spilte gitar og fiolin og var svært opptatt av rytmer i tillegg til at han var en av de tidligste modernistene vi kjenner til innenfor litteraturen.



Grunnen til at lyrikken til Obstfelder blir knyttet opp mot nyromantikken er på grunn av hans skrivemåte og diktenes innhold. Nyromantikken fokuserer på det rene i samfunnet. Bygda og naturen er rent og byene er urene. Mystikken, drømmene og lengslene var sterke drivkrefter i nyromantikken og dette er aspekter som diktsamlingene til Sigbjørn Obstfelder inneholder. Han skriver på en mystisk måte, men det rene i naturen og menneskelivet er noe han fokuserer og sammenligner i sine dikt.



"Jeg ser"

Jeg ser paa den hvide himmel,

jeg ser paa de graablaa skyer,

jeg ser paa den blodige sol.



Dette er altsaa verden.

Dette er altsaa klodernes hjem.



En regndraabe!



Jeg ser paa de høie huse,

jeg ser paa de tusende vinduer,

jeg ser paa det fjerne kirketaarn.



Dette er altsaa jorden.

Dette er altsaa menneskenes hjem.



De graablaa skyer samler sig. Solen blev borte.



Jeg ser paa de velklædte herrer,

jeg ser paa de smilende damer,

jeg ser paa de ludende heste.



Hvor de graablaa skyer blir tunge.



Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet paa en feil klode!

Her er saa underligt...





Diktet "Jeg ser" er et nyromantisk dikt som både er mystisk på grunn av Sigbjørn sine metaforer og på samme måte er romantisk, fordi han skriver om naturen på en måte som formidler renheten ved den jorden vi lever på.

Når han sier at han ser på himmelen og dens skyer tenker jeg at han føler dette er det naturlige ved vår tilværelse. Videre ser han ned på jorda igjen og så ser han en regndråpe. Dette tenker jeg er et symbol på at verden gråter over hvordan vi behandler den. Han fortsetter å observere menneskenes byggverk og han ser at himmelen blir mørkere og mørkere som kan være et symbol på menneskenes unaturlige bruk av ressurser i verden og vår groteske trang til å til stadighet bygge større byggverk og ikke tar vare på jorden. Han føler seg til slutt i diktet ikke hjemme i denne mørke tilværelsen.



Modernistiske trekk ved diktet til Obstfelder er måten han for eksempel beskriver dagens samfunn på. Hans fremmedfølelse i diktet er et virkemiddel som er modernistisk og dette virkemiddelet får deg til å se litt annerledes på verden i diktet hans.




Kilde til bilde:


Til tekst:

Trainspotting

Film og skjønnlitteratur er ofte basert på hverandre. Når en historie blir fortalt gjennom film eller skjønnlitteratur derimot, er det store ulikhetene i bruk av virkemidler så enorme at det vanskelig kan sammenlignes.

Når jeg leser en bok føler jeg meg alene, ofte fortapt i boken og overlatt til meg selv og min egen fantasi. En kan sitte å lese en bok og fantasere og se for seg det som skjer i boken, og på den måten gjøre deg opp et eget bilde eller en egen tolkning av historien.


Da jeg så denne filmen valgte jeg å se på dette som en kontrast til det å lese en bok, en relativt klar motsetning. I filmsnutten her og filmer generelt er jeg av den oppfatning av at historien allerede er skrevet for deg. Det eneste filmen trenger å gjøre er å fange din oppmerksomhet, og dersom den klarer dette så påvirker filmen alle sansene dine, du trenger ikke en gang være klar over det, på en sånn måte at du ikke trenger å bruke din egen fantasi eller egen tolkning for å forstå innholdet. En film baserer seg på bilder og lyd noe vi ser er brukt som et godt virkemiddel i filmsnutten fra "Trainspotting". Etter at personen i filmen har fått tatt dopet sitt er resten av snutten uten særlig dialog. Vi følger bare personen gjennom sin opplevelse av rusen og akkurat denne synsvinkelen er mer en nok tilstrekkelig for at vi skal kunne skjønne helheten av situasjonen. Bare bildene og musikken viser oss hvilken befriende følelse dette er for personen som får sin reise til "Mother Superior", eller som får en avkopling fra sin vanskelige hverdag. Vi ser fort at situasjonen også er svært alvorlig, filmen viser oss blant annet hvordan holdningene til dopmisbruk er i denne delen av England og denne likegyldigheten eller normalisering av dop er kanskje med på å forsterke bildet av alvoret i situasjonen.



En bok kan på mange måter være like bra eller bedre enn en film, men jeg synes ikke en bok klarer å måle seg med den makten en film har i forhold til virkemidler og påvirkning av våre sanser .
 
http://youtu.be/zgCprJPSlpA 

søndag 30. oktober 2011

Naturalisme i film og litteratur

I denne teksten skal jeg sammenlikne de naturalistiske aspektene ved novellen "Karens Jul", skrevet av Amalie Skram og filmen "Engelen".


Jeg synes filmen og novellen har mange likheter som binder dem sammen. Til felles med filmen er novellen en historie om en kvinne som ikke klarer å ta vare på barnet sitt. Hun mangler ressurser for å ta vare på barnet og samfunnet gjør det vanskelig for henne ved at hun ikke mottar tilstrekkelig med hjelp fra for eksempel politiet. I motsetning til novellen ser vi i filmen at kvinnen må gi fra seg barnet til barnevernet, noe som gjør livet hennes vanskeligere å leve, men livet til barnet enklere.



I både "Karens Jul" og "Engelen" er det lagt vekt på skyggesider ved samfunnet. I novellen er det fattigdommen til kvinnen i fokus noe som på denne tiden, og selvfølgelig også i dag, er en skyggeside i samfunnet. I filmen derimot er handlingen mer typisk nåtiden, hvor det blir lagt mer vekt på rusmisbruk, men også her hvordan kvinne sliter med å ta vare på sitt barn og seg selv. Til felles har filmen og novellen fokus på sider ved samfunnet som ofte kan være vanskelig å snakke om, det er for mange vonde og vanskelige sider ved livet og de er veldig typiske for naturalismen.



Som vi også vet er naturalismens syn på skjebnen bygget på arv og miljø. Kvinnen i novellen lever i et vanskelig miljø, uten nok mat og drikke og heller ikke nok husly til at hun kan overleve. Dette er et eksempel på hvordan skjebnen er bestemt av arv og miljø. I filmen lever kvinnen i et dårlig miljø. Barnet vil ikke ha det noe bra hos henne og dette påvirker skjebnene til dem begge.



TRAILER TIL FILMEN: "ENGELEN"